Bryllupsfotografering med Mie og Richard

Bryllupsfotografering med Mie og Richard

Om lys, mørke og ISO

Lys må en ha hvis en skal fotografere. Foto (eller phos, da) betyr jo faktisk lys. Det vet alle som kan gresk. Vanligvis når man ønsker å knipse et bilde så er det allerede noe lys til stede, og hvis lyset som skinner på motivet er tilstede i nok kvantitet for å lage et skarpt og veleksponert bilde så er jo alt fryd og gammen. Hvis motivet på en annen side mangler opplysning så har man stort sett to muligheter: Man kan enten supplere med eget lys, for eksempel blits eller videolys, eller man kan skru opp fotoapparatets lysfølsomhet, ISO. Selv prøver jeg å klare meg uten blits så langt det er mulig. Jeg ønsker å kunne flytte meg raskt og fange situasjoner som oppstår spontant, samtidig som jeg vil at bildene skal se naturlige ut. Med blits på kameraet får man ofte harde, unaturlige skygger, og studioblitser tar tid å flytte hver gang man skifter motiv, eller motivet beveger seg. Høy ISO, på sin side, gir andre utfordringer. Jo høyre ISO, eller lysfølsomhet, jo mer korn eller støy blir det i bildene. Så man må  bare velge hva man foretrekker, og ofte må man kompromisse.

En lørdag i begynnelsen av august stod jeg opp tidlig for å kjøre en tur til Oslo der jeg skulle treffe Mie og Richard som skulle gifte seg samme dag. Selv om sommeren så langt stort sett hadde vært veldig varm og fin, med sol som skinte fra klar himmel nesten hver dag, så var ikke dette en slik skyfri dag. Isteden regnet det, og senere på dagen skulle det bli tåke. Men det ble en fin dag likevel. Og det ble mange bra bilder også.

Regnet spruter på fortauet utenfor frisørsalongen

Regnet spruter på fortauet utenfor frisørsalongen

Først traff jeg Mie og hennes to forlovere hos frisør Hope Holtet, ikke langt fra Bekkelaget kirke, der vielsen skulle finne sted noen timer senere. Der hang jeg med litt med jentene mens de pyntet seg for festen. Det var en flott frisørsalong med vinduer og speil nesten uansett hvilken vei man snudde seg. Det betydde at det var relativt godt med lys, og store muligheter for å leke med refleksjoner. Dessuten er det så greit å fotografere hos frisøren, fordi jentene holder seg stort sett i ro der. Men til tross for store vinduer er bildet av den vordende brud og hennes refleksjon tatt med relativt høy ISO (ISO 800, f 2,8; 1/200)

Bruden sjekker den ferdige frisyren før hun tar på brudekjolen

Bruden sjekker den ferdige frisyren før hun tar på brudekjolen

Når tidspunktet for vielsen begynte å nærme seg kom brudens far og kjørte jentene opp til kirken. Ettersom det var vått i været ble bruden sittende i bilen helt til siste øyeblikk. Heldigvis var det jo en flott bil og det gikk fint å fotografere den spente bruden gjennom det åpne bilvinduet. Ute er det vanligvis nok lys, i hvert fall på dagen, og selv om bruden satt inne i en mørk bil så gikk det fint å fotografere henne fordi hun satt nå nær vinduet. Men regn gir selvsagt fotografen noen nye utfordringer. Kamerautstyret liker ikke regn, og det gjør vel i grunn ikke dressen heller. Fotografen selv er heldigvis vanntett, men likevel er det greit å komme seg i ly inne i kirken. Dessuten må en jo få tatt noen bilder av den ventende brudgommen.

Bruden gjemmer for seg regnet i pappas bil

Bruden gjemmer for seg regnet i pappas bil. Utenifra, og med åpent vindu, blir det nok ly for et skarpt bilde.

Mens bruden gjemte seg for regnet i pappas bil satt brudegommen ved alteret og ventet i stummende mørke, i hvert fall nesten. Presten var en hyggelig ung mann som hadde gitt meg sin velsignelse til å fotografere hele seremonien. Men han ville helst ikke at jeg skulle bruke så mye blits, særlig ikke under forbønnen. Jeg er jo heller ikke så glad i å bruke blits, og jeg lovet å ikke bruke blits i det hele tatt. Men plassen foran alteret var enda mørkere enn jeg hadde forventet, så da var det altså bare å skru opp ISO-innstillingene på fotoapparatet så mye jeg turte. Her holdt det ikke med mindre enn ISO 6400, og bildet av den ventende brudgom har jeg i tillegg lyset opp en god del i ettertid.  Joda, det blir en del korn i bildet, eller støy som det heter i den digitale tidsalder, men hvis jeg kan unngå å bruke blits kan jeg tåle ganske mye støy. Så kom bruden, hennes far, og brudepikene og gikk altergangen sammen, og det var bare å skyte i vei med ISOen fortsatt stilt på 6400.

Brudgummer venter i spenning, og i mørke

Brudgummen venter i spenning, og i mørke. ISO 6400 og opplysning i post.

Bruden på vei til alteret

Bruden på vei ned kirkegangen, der det var noe lysere enn ved alteret. Men kameraet stod fortsatt på ISO 6400

Forbønn for brudeparet

Forbønn for brudeparet.

Mie og Richard er gifte, og på vei ut for å motta forsamlingens gratulasjoner

Mie og Richard er ferdig viet, og på vei ut for å motta folkets jubel.

De nygifte kommer ut i regnet på kirketrappen

De nygifte kommer ut i regnet på kirketrappen. Her er det nok lys. Og så regner det.

En av brudepikene venter utenfor kirken

En av brudepikene venter i regnet utenfor kirken.

Etter vielsen ble de nygifte kjørt i en ærverdig gammel Rolls-Royce opp bakkene forbi Holmenkollen og videre til Lysebu, der det skulle bli middag og fest. En slik gammel bil kjører kanskje ikke så fort opp disse bakkene, men den gjør seg godt på bildet. Så vi avtalte å ta noen bilder langs veien. Regnet tok en pause og vi fikk noen fine bilder i vakre omgivelser. Det ser nesten litt ut som om det var høst, selv om det bare var begynnelsen av august, og for å være midt på dagen var det ganske mørkt ute. Men lyset var i hvert fall veldig mykt og fint, og brudeparet var vakre og lykkelige. På disse bildene stod ISO på 200-400.

Brudeparet i en vakker gammel Rolls-Royce

Brudeparet i en vakker gammel Rolls-Royce

Brudeparet spaserer på veien til Lysebu, bare for at fotografen vil det

Brudeparet spaserer på veien til Lysebu, bare for at fotografen vil det.

A kiss with a view

A kiss with a view

"Se så stor den er..."

Lek med slør

Merkte

Ringmerkede turtelduer

Mie og Richard slår sine kloke hoder sammen...

Få ønsker seg gråvær på bryllupsdagen, men skyene myker opp sollyset og gir et fint portrettlys.

Bruden og Rollsen

Bruden og Rollsen

Så kjørte vi siste biten tilbake til Lysebu. Der var bryllupsselskapet i ferd med å finne seg til rette i de flotte værelsene på hotellet, med velkomstdrink, levende strykeorkester, blomster og flagg. Men før middagen kunne serveres fotograferte vil litt mer; først med forlovere og brudepiker ute på tunet i tåken.

Brudeparet og brudepikene forran Lysebus stabbur

Brudeparet og brudepikene poserer forran Lysebus stabbur.

Brudeparet og deres forlovere

Brudeparet og deres forlovere i tåken.

Brudgommen og hans forlovere

Brudgommen og hans forlovere

En kyss i tåken på Lysebu

En kyss i tåken på Lysebu

Siden var det familiens tur. Nå var tåken så tett i trakten rundt Holmenkollen at vi bestemte at det var best å ta familiebildene innendørs, selv om forholdene ikke var de beste der heller. Men vi flyttet på noen møbler og laget oss litt plass foran peisen. Her følte jeg at jeg måtte komplettere det eksisterende lyset med en blits montert på kameraet. Men for at familiebildene skulle se mest mulig naturlige ut satte jeg likevel ISO-verdien ganske høyt, og brukte en relativt lang lukkertid. Da ble ikke effekten av blitsen så veldig tydelig, og bildene ble fine likevel. Bildet av brudepikene og brudens mor og søster tok jeg på ISO 1600 og 1/80. For å få litt mer dybdeskarphet brukte jeg blender 4, og kompletterte med en liten dæsj blitslys. Vi tok like så godt et bilde av brudeparet alene foran peisen også. Blitslyset og en lavthengende lyskrone laget skygger på veggen bak, men dem fjernet jeg i Photoshop.

Noen av jentene i familien

Noen av jentene i familien poserer i en blanding av blitslys og vinduslys.

Herr og fru

Herr og fru Brandstadmoen Wickstrøm med høy ISO, lang lukkertid, og blits.

Bruden og hennes søster

Bruden og hennes søster nær et vindu.

Så var det middag. Fordelen med middagen er at folk holder seg ganske rolig, og de lar seg enkelt fange på en billedbrikke. Ulempen med denne middagen var at lys bare fantes i relativt sparsomlige kvantiteter; i hvert fall i den delen av rommet der brudeparet og deres familier satt. Så atter en gang var det bare å skru opp ISOen, skru ned lukkerhastigheten, og så måtte jeg nesten la være å puste for ikke å riste kameraet og gjøre bildene uskarpe. Det var en flott middag, med masse morsomme og bevegende taler og veldig god mat. Fotografen fikk også smake; både fisk og kjøtt. Det var helt nydelig. Etter en hel dag med fotografering var det godt med en kort pust på gangen før det ble tid for flere bilder. For bryllupsfotografen sluttet festen med kakekutting og brudevals. Da var det så mørkt på dansegulvet at jeg nesten måtte skyte i blinde, og det var så vidt kameraets autofokus klarte å fokusere kjapt nok. Nå var det blits for nesten alle pengene. Men det var også siste punkt på fotoprogrammet, selv om festen sikkert holdt fram enda en god stund. Men først sørget brudens mor for at fotografen forlot lokalene med hendene fulle av kaker som hun selv hadde bakt. De kakene gjorde den lange kjøreturen gjennom natten og hjem til Vestfoldskogene til en sann fornøyelse.

Brudgommen har forlatt stolen sin...

Brudgommen har forlatt stolen sin…

Når brudevalsen ble danset var det ganske mørkt i lokalet

Da brudevalsen ble danset var det ganske mørkt i lokalet

Hjemmebaket av brudens mor

Hjemmebakt av brudens mor

Takk for besøket, hyggelig at du klikket deg inn på foto-film.no. Se deg gjerne litt omkring på nettstedet, og kikk litt på mine andre bilder. I tillegg til bryllupsfotografering driver jeg også en del med portrett-foto og jeg har fotografert en del barn. Jeg har også vært fotograf på flere fester og utdrikningslag.  For den som trenger en fotograf har jeg en oversikt over produkter og priser her.

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *