Siste vinterdag på Rennesik

Siste vinterdag på Rennesik

Snøen har begynt å smelte. Riktig nok kom det en ny real omgang for noen få dager siden, men selv den synes å smelte i relativt god fart. Nede i sivilisasjonen er bakken så å si bar. Men her oppe i skogen har vi noe snø igjen. Så da det endelig ble lørdag tok guttene på seg støvlene og ga seg ut på tunet og videre inn i skogen. Hvem vet, kanskje blir dette den siste vinterdag? Best å passe på å få brukt kjelke og akebrett mens det fortsatt er mulig. Pappa vil helst fotografere, men rekvireres selvfølgelig straks til å trekke kjelke. Akebrett med lillebror kommer på slep like etter. Innimellom stopper karavanen slik at fotografen skal få stille kløen i knipse-finger’n, men ellers går det i god fart. Det ligger etter hvert an til å bli en bra tur et godt stykke inn i skogen. Heldigvis er snøen sunket sammen så pass at det går greit å ta seg fram i bare støvlene, men det er varmt i været og fotografen / trekkeselet blir snart våt på ryggen, selv om jakken ligger igjen hjemme på verandaen. Hver gang fotografen prøver å snu, peker guttene med bestemte miner videre inn i skogen. Ikke snakk om å snu. Kommer ikke på tale. Fotografen skal helst løpe. Pappa spring, roper eldstemann minst hundre ganger. Men formen er jo ikke det den én gang var, og et sted går grensen. Gjennom snøen, med to bemannede kjøretøyer på slep, og i stekende sol… er det så vidt pappa orker slepe karavanen helt hjem etter endelig å ha fått forhandle seg til å få lov å snu.

Heldigvis kommer mor og møter oss på vei hjem, og far benytter anledningen til å gripe fatt i kameraet, knipse noen bilder, og få en liten pust samtidig. Så klarte vi å komme oss hjem likevel, til slutt, selv om fotografens arm nok ble minst et par centimeter lenger i løpet av denne lørdagen. Kanskje årets siste vinterdag på Rennesik..?

 

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *